Forfatteren Arne Berggren ble født i 1960 og har skrevet en rekke bøker for barn, ungdom og voksne, produsert musikk, skrevet for radio, tv, fjernsyn, film og teater. Han har fått flere litterære priser og bøkene hans er utgitt i en rekke land.
Den ømme morderen er en norsk bok som handler om følelser og tanker. Hovedpersonen er Maria, en 16 år jente. Hun vil ikke noe lengre være sammen med Pelle, og en dag møter en ung mann Lenny. Vi får ikke vite så mye om han unntatt det at han liker sex. En dag blir Maria alene hjemme og får nok av Lenny og hans oppførsel. Han blir sint og stikker, og etterpå skjer det rare ting rundt huset som symboliserer Lenny som antakelig vil skremme henne. Knust vindu og stigen støttet inntil terrassen er noen av dem. Hun møter Pelle som hun trenger akkurat nå og de blir kjærester igjen eller enda bedre. De reiser til foreldrene hennes sammen, men aner ikke hva de kan forvente seg der.
Jeg har reagert både positivt og negativt på denne boka.
Den positive siden som jeg har reagert på er tanker av hovedpersonene. Det meste for vi vite av Maria, men ikke helt fordi det er noen andre damen som forteller og vi kan ikke stole helt på det hun forteller om tankene hennes. Damens tanker er virkelige og vi kan stole på dem, og det kan være overraskende at hun er moren til Maria. Vi får ikke vite så mye om noen andre unntatt henne og den som forteller historien. Men poenget mitt er at det skjer så mye i tankene hos de personene at vi selv begynner å tenke på sitt eget og andres liv som jeg synes er imponerende. Ikke alle bøker får oss til å tenke på slike ting som for eksempel; “Hvorfor vill mennesker eie? For det vil vi. Eie. Og skal vi ikke følge våre instinkter. Hvem våger å sette seg opp mot Gud? Gud er tilfeldighetene som styrer oss fremover, mot målet.”;(s. 83 2. avsnitt), og det kan få oss til og tenke og kanskje finne svar på det vi lettet over langt tid.
Noe som jeg mottok som negativt var at historien ikke var fortalt ferdig. Ja vi får vite at faren og Pelle døde, men ikke helt hvordan og det viktigste av hvem. Vi kan selvfølgelig gjette at det var Lenny, fordi han ville ikke tilgi henne for å protestere mot ham og han virket litt farlig. Men det er mange historier som skifter sin retning og kan overraske med noe helt annet. I teksten står det “De leter etter morderen. Kanskje vi aldri finner ham, sier Oddeland og ser på meg med triste øyne.”;(s. 100), men det står kanskje som virker for meg at alt kan skje. Jeg syns at det ville vært bedre hvis de sa noe om dette, da Maria ble gammelt. En viktig argument for kontinuert historie også ville vært at, fordi hvis han begynte å drepe hennes beste venner, så kanskje kommer han til å drepe eller gjøre noe mer mot henne. Ville han bare slutte? Det eneste som var bra med denne slutten var det med fortelleren. Endelig kunne vi få vite hvem som snakket i noen kapitler og tenke seg om. Men sågar dette ikke gjorde for meg en god avslutning av historien.
Når jeg oppsummerer denne boka, så må jeg si at det var en god bok som ikke var skrevet ferdig for meg. Boka stilte oss mange spørsmål som vi sikkert tenkte over mange av dem og kanskje fikk svaret på de. Derfor syns jeg at det var en lærerikt bok som kan gjøre klokere.
